Mediehverdag, livssynsdanning og kristen tro – med fokus på folkehøgskolen
På oppdrag av Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF) har Margunn Serigstad Dahle (NLA Gimlekollen / Damaris Norge) sammen med Damaris-kollega Anne Solfrid Brennhovd forsket på medievanene blant elever ved fire folkehøyskoler.
TV-serier er viktige i mediehverdagen
Undersøkelsen viser at den typiske folkehøgskoleeleven følger med på flere TV-serier samtidig. Nesten 70 prosent velger å se dem alene.
Hele 116 unike serier nevnes som favoritter, og elevene tar i stor grad med seg tidligere medievaner inn i sin nye hverdag.
På denne bakgrunn spør forskerne seg hvilke konsekvenser dette har for folkehøgskolens allmenndannende formål. De ser også på hvilke nøkler mediefortellingene gir til å møte elevene med en helhetlig formidling av kristen tro.
Kjernespørsmål bak forskningsprosjektet:
- Hvilket forhold har elever ved kristne folkehøgskoler til TV-serier?
- Hvordan forholder de seg til fortellingene de møter, ikke minst med tanke på det underliggende livssynsperspektivet og egne verdier og holdninger?
- Hvordan kan en i den kristne folkehøgskolen bidra til større mediebevissthet hos elevene, særlig når det gjelder forholdet mellom medienes budskapsformidling, de store livsspørsmålene og kristen tro?
- Hvordan relatere til mediefortellingene i formidling av kristen tro?
Her kan du lytte til en podcastprat med Margunn
Her kan du lese artikkel og rapport
- Artikkel i steg, som presenterer forskningsrapporten, finner du her
- Forskningsrapporten finner du her
Hvordan er medievanene dine?
Her er et lite utdrag fra rapporten:
Et hovedinntrykk etter gjennomføringen av den kvalitative delen av undersøkelsen, er at elevene ikke er vant til å snakke sammen om de ulike mediefortellingene de bruker for underholdning. De har mye forhåndskunnskap med tanke på teksttolkning, filmatiske virkemidler osv., men de er ikke vant til å sette ord på dette i møte med underholdningsmediene og inn i eget liv. Dette gir en klar peker til folkehøgskolene om å bidra til at elevene får bygge en bro mellom kunnskapen de har om tekstanalyse og de medietekstene de bruker så mye av sin tid på for å kople av og bli underholdt.
På bakgrunn av elevenes manglende erfaring med denne type samtaler, er det særlig inspirerende at responsen var så god i alle fokusgruppene. Elevene var positive og engasjerte. De tok poengene og gav seg selv lov til å begynne å sette ord på følelsene og å forsøke å finne ut hvorfor de følte som de gjorde. Etter hvert så de også sammenhengene i større grad, selv om dette krevde noe tid.
