Den aktuelle TV-serien om Gud og vitskapen har skapt betydelig interesse, engasjement og debatt. Det så vi også på Cafe Tro og Tvil sist søndag i Misjonshuset Kristiansand.

For den som vil vite mer om serien, de spørsmålene serien reiser og de ressurser som er skapt av Damaris Norge, les gjerne http://larsdahle.no/var-satsing-inn-mot-gud-og-vitskapen-nrk2-dvd/.

Så til samlingen sist søndag i Misjonshuset. Vi vil gjerne si at det både var meningsfylt og utfordrende for oss å delta på Café Tro og Tvil.

Vi erfarte samlingen som meningsfull – fordi vi fikk lov å dele noen viktige tanker og refleksjoner.

Det som særlig lå oss på hjertet var å understreke følgende:

• Det aller viktigste spørsmålet er om Gud finnes, med andre ord om Gud har skapt universet. Dermed er det første og grunnleggende spørsmålet hvilket livssyn som er sant: Teisme (Bibelen: ‘Det finnes en personlig Skaper’), ateisme (‘det finnes ikke noen Gud’) eller panteisme (‘hele universet er guddommelig’)….!

TV-serien «Gud og vitskapen» hjelper oss som kristne til å fokusere på dette grunnleggende spørsmålet som det aller viktigste i møte med familie, venner og kollegaer.

• Det neste spørsmålet er hvordan Gud skapte. Med andre ord: Hvordan skal vi forstå 1 Mos. 1? Selv om dette spørsmålet også er viktig, er det ikke det mest grunnleggende spørsmålet. Det er heller ikke det første spørsmålet som det vil være naturlig å tale med andre om. Det er her viktig at vi som kristne fellesskap gir rom for saklig og respektfull uenighet om hvordan vi best bør forstå 1 Mos 1., forutsatt at det skjer ut fra en felles enighet om at også dette første kapitlet i Bibelen er Guds forpliktende Ord til oss i dag.

Men vi erfarte også samlingen som utfordrende – fordi det var krevende å yte rettferdighet mot det store temaet, de forskjellige tilhørerne og de ulike spørsmålene. Derfor setter vi stor pris på denne muligheten til å utdype og kommentere nå i etterkant!

Her kommer – som avtalt med møteleder – noen forholdsvis kortfattede svar på de spørsmål som ikke ble besvart på søndag:

Spørsmål 1: Finnes det én riktig tolkning av Bibelen / 1 Mos. 1?

«Finnes det en bestemt kristen tolkning av Bibelen (i dette tilfellet angående skapelsen) som er riktig, mens de andre tolkningene er feil? Kristne kan ofte virke mer uenige innad enn preget av samhold rundt slike spørsmål.»

Her er det svært viktig å skjelne mellom «det aller viktigste» og «det viktige». Kristne som står sammen om å ta Bibelen alvorlig som Guds forpliktende Ord, vil kunne være enige om svært mye av «det aller viktigste» i Bibelen. Samtidig vil en av forskjellige grunner ofte være uenige om «det viktige», altså om spørsmål som ikke er blant de aller viktigste.

Dette ser vi tydelig i møte med 1 Mos. 1:

-Vi bør alle kunne bli enige om at dette kapitlet forteller om følgende realiteter, som alle dreier seg om «det aller viktigste»:

(1) En evig, personlig Gud finnes. Han er hele universets Skaper og Opprettholder.

(2) Han har gitt og gir hele universet liv og mening.

(3) Enhver annen (såkalt) ‘gud’ er en avgud. Det gjelder også solen, månen og stjernene. Det er bare Gud som er verdig tilbedelse og ære.

(4) Mennesket er skapt unik – i Guds bilde. Derfor har mennesket en unik verdi og et unikt ansvar.

(5) Mennesket er skapt som mann og kvinne, med en Gud-gitt kjønnspolaritet.

(6) Mennesket har fått et unikt oppdrag – det såkalte kulturoppdraget. Dette oppdraget inkluderer også det å drive vitenskap!

(7) 1 Mos. 1 taler om virkeligheten, det er ikke en oppdiktet myte.

-Derimot er det mye vanskeligere å bli enige om på hvilken måte 1 Mos. 1 taler om virkeligheten:

(1) Hvor bokstavelig skal fortellingen fortolkes? I hvilken grad inneholder teksten billedlige eller symbolske elementer?

(2) Hva betyr ordet ‘dag’? Hva betyr det at ‘dag’ brukes i flere ulike betydninger i kapitlet?

(3) Hvilken rolle bør naturvitenskapelig kunnskap spille i fortolkningen av kapitlet?

(4) Hvordan skal 1 Mos 1 fortolkes i forhold til hva (normal)vitenskapen sier om f.eks. Big Bang (kosmologi), livets utvikling (evolusjon) og menneskets tanke og bevissthet (hjerneforskning)?

Men alle disse fire sistnevnte spørsmålene er kun «viktige», de er ikke blant «de aller viktigste»…!

Spørsmål 2: Bibelen og evolusjon

«Hvordan skal man forene en god Gud med evolusjon?»

Her vil vi gjerne minne om hva vi nevnte på søndag:

1. Ordet ‘evolusjon’ brukes i en rekke ulike betydninger. Det kan simpelthen bety utvikling, endring, variasjon. Noen ganger betegner det mikroevolusjon, altså: endringer innenfor arter. Andre ganger brukes det om makroevolusjon, som betegner endringer på tvers av arter. Videre kan det også brukes om et livssynsmessig standpunkt: evolusjonisme, altså et syn på virkeligheten der evolusjon brukes som en alternativ ikke-religiøs forklaring til en Skaper.

2. Det finnes en rekke ulike tilnærminger til 1 Mos. 1 blant kristne som ser likt på Bibelen som autoritet. Blant de vanligste alternative tilnærmingene er ‘ung jord’, ‘gammel jord’ og ‘teistisk evolusjon’. Det er viktig at vi som bibeltro kristne gir rom for ulike syn på hvordan 1 Mos. 1 forholder seg til (natur)vitenskapen. Den kristne matematikkprofessoren John Lennox sier det slik: «En ateist må konkludere med evolusjon. Som kristne kan vi også utforske evolusjon.»

3. Alle de tre tilnærmingene som er nevnt ovenfor, har både sine sterke sider og sine utfordringer / problemer. Mange som er kritiske til teistisk evolusjonisme som alternativ, hevder at (makro)evolusjon som mekanisme (f.eks. knyttet til «naturlig utvelgelse» / «survival of the fittest») er uforenlig med en moralsk god Gud. Flere av de som hevder teistisk evolusjonisme, vil derimot fremheve at Gud er suveren til også å bruke evolusjonsmekanismer og at disse mekanismene ikke nødvendigvis strider mot Guds moralske vesen.

For den som virkelig vil fordype seg i spørsmålet om skapelse og evolusjon, anbefales følgende forelesningsserie av den kjente evangelikale teologen og filosofen William Lane Craig: «Creation and Evolution». (http://www.reasonablefaith.org/defenders-2-podcast/s9)

Spørsmål 3: Bibelen og Big Bang

«Er en tro på Gud som Skaper gjennom Big Bang forenlig med troen på Bibelens Gud?»

Svaret er kort og godt «ja». Big Bang er den vanligste teorien innenfor dagens normalvitenskap om universets begynnelse. Den sier kort og godt at universet har en absolutt begynnelse, at både tid og rom går tilbake til et første punkt, til den store ‘Big Bang’.

Dette lar seg utmerket godt forene med 1 Mos 1,1: «I begynnelsen skapte Gud himmel og jord». Gud kan ha valgt å bruke ‘Big Bang’ som sin ‘metode’. Det er samtidig verdt å merke seg at mange ateister i dag ser seg nødt til å prøve å bortforklare Big Bang-teorien, fordi den stiller de ansikt til ansikt med universets absolutte begynnelse som et faktum. Forutsatt Big Bang, kan ateister ikke lenger hevde at universet har eksistert for evig…

For den som ønsker å fordype seg i spørsmålet om Big Bang og Bibelen, se gjerne denne debatten:http://www.reasonablefaith.org/media/craig-vs-krauss-melbourne-australia.

Spørsmål 4: Er ungjord-kreasjonister vitenskapelige?

«Kunne du utdype hva du mente med at ung jord kreasjonister ikke vet noe om vitenskap, når det nå snart kommer ut en dokumentar i forbindelse med at 14 vitenskapsfolk, alle med hver sin doktorgrad, skal forsvare en ung jord!?»

Vi mente ikke å uttrykke oss respektløst om denne posisjonen, så dersom det ble oppfattet slik, beklager vi det. Det vi imidlertid uttalte oss særlig kritisk om, er at «ungjordskreasjonisme» skulle være den eneste mulige eller eneste legitime kristne holdningen. Videre er jo spørsmålet innenfor hvilket eller hvilke fagfelt som noen er kvalifisert som ekspert.

I forhold til spørsmålet om universets alder, vil vi her gjøre oppmerksom på følgende:

-Normalvitenskapen hevder i dag at universet er meget gammelt.

-Ungjord-posisjonen er en minoritet blant kristne fagfolk, også blant evangelikale / bibeltro.

-Gjennom hele kirkens historie, har det vært en stor bredde i synet på universets / jordens alder blant ledende teologer.

-Flere ledende bibeltro kristne tenkere i dag, slik som John Lennox og William Lane Craig, vil hevde at 1 Mos 1. lar seg forene med en forståelse av universet / jorden som svært gammel.

La oss derfor gi rom for en saklig, respektfull uenighet om jordens alder. På en kristen konferanse i Finland for noen år siden (der vi medvirket), var det en anerkjent kristen naturviter som sa følgende i en spørsmålsrunde: «Når det gjelder universets alder, kan vi tenke oss følgende bilde: Tenk deg at det finnes femti ‘klokker’ (altså ulike indikatorer) i universet som forteller oss noe om alderen. Førti av disse ‘klokkene’ forteller oss at universet / jorden må være meget gammel, mens ti av disse ‘klokkene’ forteller oss at universet / jorden kan være mye yngre enn det folk vanligvis tror. Hva vi mener om universets / jordens alder, vil derfor være avhengig av hvilke ‘klokker’ vi ser på.»

Uttalelsen får stå for denne kristne naturviterens regning, men uttalelsen kan i det minste være et utgangspunkt for en åpen dialog mellom ulike kristne.

For den som ønsker å vite mer om universets / jordens alder i lys av 1 Mos. 1, henviser vi til et foredrag av Stefan Gustavsson på snakkomtro.no:

«Hvor gammelt er universet?»

———–

Dermed må vi avrunde denne kommentaren til sist søndags Café Tro og Tvil.

Vi velger å gjøre det med

• å henvise til www.snakkomgud.no og www.snakkomtro.no som aktuelle og inspirerende ressurssider i forhold til TV/DVD-serien «Gud og vitskapen».
• og å minne om det oppmuntrende og tankevekkende bibelordet i Hebr. 11,3: «I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.»

Beste hilsen

Margunn og Lars Dahle