Misjon og kultur hører uløselig sammen. Misjonærer har tradisjonelt vært opptatt av sentrale fortellinger i møte med ulike ikke-vestlige kulturer. Dette med tanke på å kunne forstå andres livsverden bedre, og dermed kunne finne aktuelle tilknytningspunkt og spenningspunkt for evangeliet.

Forstå kulturen

Men slike fortellinger finnes også som formende og speilende innslag i vår egen vestlige kultur, ikke minst via populærkulturen. Dette må kristen misjon ta på alvor. Ved å rette fokus mot sentrale fortellinger i film og litteratur, forstår vi den aktuelle livsverdenen bedre. Slik kan vi finne tilknytningspunkt og spenningspunkt for det bibelske budskapet i vår postmoderne kultursammenheng. Dette kan illustreres med følgende tre sentrale eksempler.

Livssynstorget

Matrix er en av de mest betydningsfulle filmfortellingene i løpet av det siste tiåret. I denne fascinerende science fiction trilogien møter vi et mangfold av sekulære og religiøse perspektiver. Her illustreres virkelig livssynstorget – og dette at samtidens filosofiske og religiøse utforskning faktisk ofte skjer på filmlerretet og i kinosalen. Opptattheten av eksistensielle spørsmål og klare kristne symbol (som Messias, Frelser, Sion, kors og håp) står i denne filmtrilogien sammen med en vektlegging av relativisme, synkretisme og østlig religiøsitet. Tar vi slike tidstypiske og trendsettende fortellinger på alvor?

Godt og ondt

Ringenes Herre er en av 1900-tallets mest solgte romaner. Boksuksessen ble fulgt opp ved en tilsvarende filmsuksess som erobret mange nye tilhengere. Vi møter her en fantasiverden som er skapt med en sjelden konsistens og detaljrikdom. Ikke minst rettes fokus mot den dramatiske spenningen mellom det gode og det onde. Det er lett å gi etter, det må kamp og offer til for å vinne, og håpet om seier er der – på grunn av løftene – selv når det ser mørkest ut. Forfatteren J. R. R. Tolkien var troende katolikk og mente at hans fantasiverden på en ekte måte speilet noe av Guds virkelige verden. Ringenes Herre illustrerer hvordan det kristne livssynet kan være bærende i en sentral populærkulturell fortelling. Tar vi slike tilknytningspunkter på alvor?

Spørsmål på alvor

Da Vinci koden er for tiden en av de mest aktuelle bestselgerne i vår kultur. Fenomenet er ikke begrenset til vestlige land, men er også aktuelt i land som India. Vi har her å gjøre med en konspirasjonsroman og alternativhistorie som av mange norske avisanmeldere er blitt omtalt som mer enn en spenningsroman. Slike anmeldelser avdekker skeptiske og fordomsfulle holdninger overfor kirken og Bibelen, mangelfull kunnskap om Bibelen og historien, og ikke minst relativistiske grunnholdninger. Dermed synliggjør diskusjonen om Da Vinci koden en rekke aktuelle spørsmål, innvendinger og alternativer til kristen tro. Men viktigst av alt er kanskje at boka setter to sentrale spørsmål på dagsordenen: Hvem er egentlig Jesus? Og hva skal vi egentlig mene om Det nye testamente? Få spørsmål skulle være viktigere i forhold til formidling av kristen tro. Tar vi slike muligheter på alvor, både i møte med enkeltmennesker og i offentligheten?

Matrix, Ringenes Herre og Da Vinci koden er selvsagt svært forskjellige. Men alle tre er sentrale populærkulturelle fortellinger som formidler mye vesentlig om vår egen tid og vår egen kultur.

Artikkelen har stått på trykk i avisen Dagen