De mange budskapene

Dagens mediemylder bombarderer oss med er rekke ulike budskap. Disse er selvsagt ikke nøytrale! Like lite som vi er uten ”fargede brilleglass” i møte med mediene, like lite er medienes fortellinger ”fargeløse”. De gir oss derimot ulike perspektiv på hva som er sant, godt og rett, hva et menneske er, hvordan virkeligheten er og hva som er verdt vår dypeste tro og tillit.

På samme måte som vi alle har et livssyn -  enten vi er bevisst på det eller ikke, og enten de ulike svarene vi vil gi på de viktige spørsmålene i livet henger sammen eller ikke - så ligger det altså spor av livssyn i ethvert mediebudskap. Uansett om det gjelder fakta, fiksjon eller faksjon, vil verdiene som kommer til uttrykk, springe ut av ett eller flere livssyn.
 
For lettere å kunne se disse sporene, trenger vi noen punkter å orientere oss ut fra. Mediemylderet speiler og former nemlig en verden preget av livssynsmangfold! Rekken av religiøse og sekulære livssyn synes nesten uendelig. Ved å gripe fatt i de sentrale områdene ethvert livssyn sier noe om, vil vi imidlertid kunne vise noen aktuelle tendenser i medier og samtid. Dermed vil vi se at noen livssynsperspektiv setter tydeligere spor enn andre.

Aktuelle verdioppfatninger

Hva er egentlig sant, godt og rett? I møte med slike grunnleggende verdispørsmål, ser vi to tydelige motpoler i medienes mange budskap, nemlig relativisme og radikalisme.

Relativismen (”alt er relativt”) er ikke minst spor av den aktuelle livssynstrenden som kalles postmodernisme. Her møter vi en skeptisk holdning til teknologi, objektivitet, absolutter og totalforklaringer. Dette blandes med en sterk vektlegging av image og utseende, personlige tolkninger, nytelser og utforskning av ethvert åndelig og materielt perspektiv.

Altså: Du har din sannhet, jeg har min. Dermed er ingenting absolutt sant og rett. Det finnes heller ingen ’metafortelling’ eller totalforklaring, bare individuelle, subjektive ’fortellinger’. Vår egen opplevelse og våre egne følelser er derfor det avgjørende, samtidig som vårt image spiller en vesentlig rolle. Og husk: du fortjener all mulig nytelse!

Hver eneste dag ligger det spor av slike postmoderne holdninger både i nyhetsmediene og i populærkulturens mange tekster. Ser vi dem?

Men relativismen skaper motreaksjoner, kanskje særlig i form av radikalisme (eller såkalt fundamentalisme). Når både kristen, jødisk og muslimsk ”fundamentalisme” synes å være godt stoff for pressen og aktuelt som tema i film og litteratur, gjør vi vel i å spørre hvilke  kriterier som bestemmer bruken av disse merkelappene. Benevnelsen er ikke nødvendigvis alltid like sakssvarende… Med postmodernismen som bakteppe, fremstår nemlig alt som smaker av absolutt sannhet som ”fundamentalisme”.

Vi utfordres til å rette et bevisst, kritisk blikk på disse aktuelle mediebudskapene. For; er ikke relativismen dypest sett både absolutt og intolerant? Og; hva vil det egentlig si å leve radikalt? Hvilke grunnleggende overbevisninger (”fundamentals”) er egentlig verdt å kjempe for?

Aktuelle syn på menneske og virkelighet

Hva er egentlig et menneske, og hvordan er virkeligheten? Mange av svarene som gis på disse grunnleggende spørsmålene i medienes fortellinger, avdekker en spenning mellom spor av de to ikke-religiøse livssynene naturalisme (”alt er natur”) og sekulærhumanisme (”mennesket er et åndsvesen”).

Sporene av naturalisme viser seg ikke minst i synet på kropp og seksualitet. I reklame, såpeoperaer og fiksjonsfilmer skapes det ofte et inntrykk av at utseendet er det vesentligste og at umiddelbar tilfredsstillelse av seksuelle behov både er naturlig og nødvendig. Vi kjenner  igjen holdningene, men ser vi at disse peker i retning av at mennesket dypest sett ikke er noe mer enn natur?

Kanskje får vi fortere øye på sporene av naturalisme i de mange avisoppslag og dokumentarprogrammer om natur, vitenskap og samfunn, der virkeligheten ses på som årsak - virkning i et ’lukket system’, uten mulighet for inngripen utenfra. Hva så når slike tema veves inn i skjønnlitteratur og film, - ser vi sporene da?
 
Selvsagt er ikke dette hele bildet. Parallelt med de mange sporene av naturalisme ligger det nemlig tydelige spor av sekulærhumanisme. Et blikk tilbake på reklamen viser nemlig at den også formidler drømmen om det gode liv, et liv som kan kjøpes og velges! Nettopp valget står sentralt i mange populærkulturelle tekster. Ikke følg strømmen, men ta ansvar for eget liv og ta ditt eget valg! Videre; du må velge ut fra hva som oppleves rett og godt for deg. Bare slik blir du ekte og sann som menneske.

Går vi så til nyhetsmediene, finner vi tydelige spor av sekulærhumanisme i vektleggingen av temaet menneskerettigheter. Vi ser det også i presseetikkens fokus på omsorg og respekt for enkeltmennesket.

Et bevisst, kritisk blikk er nødvendig i møte med både naturalismen og sekulærhumanismen. For; er ikke menneskesynet i naturalismen både ødeleggende og begrensende? Og midt i alt som er verdt å bekrefte i sekulærhumanismen; er det egentlig mulig og legitimt å bevare den kristne troens frukter uten dens røtter, slik sekulærhumanismen forsøker på?

Aktuelle trosoppfatninger

Hva slags grunnleggende religiøse trosoppfatninger kommer så til uttrykk i medienes mange budskap? Griper vi fatt i synet på Gud, ser vi at folkereligiøsiteten synes å være i endring og at det finnes spor av både deisme og panteisme.

Med livssynsperspektivet deisme menes her troen på at en Skaper en gang satte universet i gang (som et urverk), men så trakk seg tilbake. I takt med synkende kunnskap om kristen tro, skjer det en endring fra en kristelig farget folkereligiøsitet til en med slike deistiske holdninger. Både i nyhetsmedier og populærkultur finner vi slike spor, ikke minst i møte med lidelsen og det onde.

I takt med økende innflytelse fra alternative religiøse livssynsperspektiver, skjer det også en endring i retning av en mer panteistisk farget folkereligiøsitet. Med panteisme menes her troen på at gud er en upersonlig kraft som gjennomstrømmer hele universet. Slike panteistiske oppfatninger er utbredt i en god del fjernsynsserier, filmer, musikk og skjønnlitteratur. Ikke sjelden har disse sporene form av nyreligiøsitet og neopaganisme.

Også møtet med deisme og panteisme utfordrer til bevisst, kritisk vurdering. For; hvor holdbar er deismens begrunnelse for å avvise Guds handling i historien? Videre; hva fører  panteismens utvisking av skillet mellom Gud, menneske og natur egentlig til?

Det kristne budskapet i mediemylderet

Midt i mangfoldet vi har sett litt på, finner vi selvsagt også mange spor av kristen tro! Indirekte ser vi det ikke minst i form av ulike aktuelle kunstneriske og kulturelle uttrykk, og direkte møter vi det i form av forkynnelse, undervisning, argumentasjon og ulike former for kreativ formidling.

Det at ingen mediebudskap er nøytrale, - at alle har spor av livssyn – reiser selvsagt spørsmålet om livssyn og sannhet. Fra det kristne livssynet sitt perspektiv, er det  maktpåliggende å finne både tilknytningspunkt og spenningspunkt mellom de ulike andre livssynene og kristen tro. Tar vi den utfordringen?

Også publisert i Geir Magnus Nyborg (red.): Mediebevisstgjøringshefte (Bergen: Familie og Medier, 2005).