Det er ingen ny påstand. Likevel blir det stadig mer sant at fremtiden ikke er hva den var. Skal man forstå tidsånden er det et tips å sjekke amerikanske TV-serier - spesielt dem som handler om fremtiden. Klarer man å overse kostymer og effekter oppdager vi at 60-tallets banebrytende serie Star Trek trodde at religion ville bli borte på et par hundre år. Dette var lenge fasiten. Men da den tredje og beste Star Trek-serien, ”Deep Space Nine”, kom i 1993, var religion ikke bare med. Det var kanskje det mest sentrale temaet, og noe positivt og profetisk. Man har vel sjelden sett en klarere omvendelse av populærkulturen.
Det er i det hele tatt lærerikt å sjekke mytene. Få områder har flere misforståelser enn kristen tro. Og ofte er realitetene motsatt av hva alle ”vet”, også når det gjelder fremtiden. Blant de mest seiglivede mytene er at
• Fremtidige møter med aliens vil være ”dødsstøtet” for kristen tro.
• Kristen tro er ikke fremtidsrettet, men bakstreversk
• Dommedag må være nær, bare se på tegnene i tiden
• Det nytter ikke å forbedre verden eller påvirke utviklingen

Kjettersk å avvise aliens

Ellers oppegående folk som kjendisastronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard kan hevde i VG at ”vi har i uminnelige tider gått ut fra at vi er den eneste kloden i universet med liv”. Andre følger på med at noe ikke stemmer ”med kristendommen og dens filosofi/lære om det viser seg at det er liv på andre planeter”.
Dette er en debatt vi finner hos de greske filosofene. På universitetene i Europa ble dette tatt opp igjen, og besvart positivt før 1300. Den kristne astronomen Kepler mente det var liv på flere planeter. Slike syn kom inn i lærebøker på 1700-tallet. Få så noen motsetning mellom troen på Gud og liv på andre planeter. I stedet var det slik at fordi en del la filosofiske begrensninger på hva Gud kunne gjøre, fordømte biskopen av Paris (der den store filosofiske debatten foregikk) i 1277, med pavens velsignelse, en rekke slike påstander. Blant disse var at Gud ikke kunne lage mange verdener. Dermed ble det kjettersk å hevde at det ikke kunne finnes andre verdener med liv. Det er ikke tilfeldig at kristne forfattere og middelalderkjennere som C.S. Lewis skrev science fiction.

Fremtidstroen er kristen

På ex.phil. lærer vi at det er forskjell på tenkning. Kanskje det mest avgjørende er troen på fremtiden. Mens de aller fleste kulturer ser for seg at ting beveger seg i sirkler, altså at historien gjentar seg omtrent som årstidene, førte kristendommen med seg en tro på at alt går fremover mot et mål. Dermed kan man på fint si at lineær tid avløste sirkulær tid. I stedet for å se bakover og tenke i gjentagelser, begynte man å tenke på fremskritt.
Og visjonene var store. Roger Bacon så i det trettende århundre en fremtid formet av vitenskap. Skip skulle kunne bevege seg uten årer eller seil, kjøretøyer gå i stor hastighet, uten å bli trukket av dyr. Han så til og med for seg flygemaskiner. Og var langt fra alene om å mene dette i middelalderen.
Det er dermed stadig flere som mener at den kristne kulturimpuls gjorde Europa annerledes enn andre kulturer. Dessverre uten i tilsvarende grad å bremse vår utbytting verden over.

Tegnene i tiden er ikke så tydelige

Men når vi så ser på fremtiden finnes flere tradisjoner, og alle er ikke like konstruktive. Noen har et behov for å vise at tidens tegn stemmer med Bibelen. Fordi det skjer ting som man – stort sett etterpå – får til å passe med Daniel eller Åpenbaringen, blir dette godt for noen. Interessant nok er det få som stanser opp ti år senere og sjekker hva som stemte.
Når er det ikke noe galt i å tyde tegn. Men det blir feil hvis du tror at akkurat dine vurderinger stemmer med en ganske så kompleks samtid. For det vil alltid være noe som kan tas til inntekt for profetiene, mens man fort siler ut det som ikke passer.

Selv om dommedag skulle være nær, nytter det å forbedre verden

Og da blir fristelsen stor til å tenke at det ikke nytter hva jeg gjør for å forbedre verden. For Jesus kommer tilbake, kanskje i morgen, eller i inneværende tiår.
Tenker man slik kan det være nyttig å sjekke med Luther. Han ble engang spurt hva han ville gjøre hvis han visste at verden ville gå under i morgen. Svaret var at han ville gå ut og plante et tre.
Luther mente at vi må arbeide med å forbedre verden, uansett. En som tar Bibelen på alvor må fortsette å bekjempe lidelse og fremme ekte kjærlighet.
Kristen tro gir fremtid og håp. Dermed er det et vitnesbyrd at vi er med og skaper en god fremtid, selv om det ikke alltid ser ut til at det nytter. Det var nettopp på denne måten at Ringens Brorskap overvant umulige odds i Ringenes Herre, kanskje det aller mest sentrale i fortellingen. Rett og slett fordi Tolkien i likhet med vennen Lewis kunne sin bibel- og middelalderhistorie.