Smak litt på overskriften. For spørsmålet er kanskje ikke det mest vanlige å stille. Og enda mindre å besvare med et ja. Du skal lete en stund for å finne noen som synes at tegneserier har større kvaliteter enn annen litteratur.

Men la oss se nærmere på dette likevel. For det første er tegneserier den litterære kunstformen som har størst gjennomslag. Det er minst en million lesere av tegneserier hver uke i Norge, enten vi snakker om enkle avisstriper eller avanserte album. Pondus og Professoren er en viktig del av dagliglivet for lesere av Dagbladet og Vårt Land. Skulle en avis fjerne en slik serie, ville det vakt sterke reaksjoner – som vi nylig så med Professoren. Nå er det selvsagt ikke mulig å se noen direkte sammenheng mellom antall lesere og kvalitet, men utbredelsen bør føre til at tegneserier blir tatt mer på alvor enn det tradisjonelt er blitt.

For det andre er tegneserier den litterære kunstformen med størst bredde. Vi finner alt fra romantikk og spenning som krim, western og ungepikeserier, til hele spekteret fra vitser og dikt til psykologiske og filosofiske fortellinger. Den omfatter alle andre litterære sjangere, og utvider dette med sine egne. Vi kan riktignok ikke bruke denne bredden heller som noe sannhetsbevis for tegneseriers kvalitet. Men tar jeg det på alvor, ser jeg at tegneserier er langt mer enn bare én ting. Og kanskje viktigst: tegneserier er ikke én sjanger. Å si at "jeg liker tegneserier" gir ikke mer informasjon enn å si at "jeg liker musikk". Det er minst like stor forskjell mellom Pondus og Sandman som mellom DDE og Bach, selv om det er mulig å like begge deler.

For det tredje har tegneserier utviklet en rekke egne sjangere basert på formspråk og fortellingsteknikker. Vi ser dette i grafiske romaner som leker med ruter og regler, vi ser det i alle kombinasjonsmuligheter av tekst og bilder, i bihandlinger i samme rute som hovedhandling (som når Carl Barks forteller om Petter Smart og Hjelperen), i kontraster mellom tekst og bilde, i skifter i farger og tegnestil, i vekselsvirkning mellom ordbruk og tegninger. Her er det bare å se etter i dine favorittserier, enten vi snakker om serier som Asterix og Corto Maltese, eller manusforfattere som Don Rosa , Neil Gaiman og Alan Moore.

For det fjerde er tegneserien kanskje det mediet hvor vi først ser gjenspeilet tidsånd og stemningsbølger. Skal du vite hvor kulturen er på vei, er det bare å sjekke humor, fortellerstil og temaer i tegneserier. Vi ser dette i Pondus og Kollektivet, for ikke å si i postemoderne mytologisering som i Sandman eller i groteske som Predikanten.

Men – og det er kanskje lite viktig – her må vi også ta noen forbehold. Denne kvaliteten finnes ikke i alle tegnerserier. Snarer tvert i mot. Det er rett og slett noe urealisert over mange serier. Man utnytter i for liten grad mulighetene. Det tar lenger tid å lage en episk kvalitetstegneserie enn å skrive en episk roman. De færreste kjøper store grafiske fortellinger, i stedet er det Donald og Nemi som definerer "tegneserie" for de fleste. I stedet for å være en banebrytende kunstform av varig verdi og som debatteres ukentlig i media, oppfattes hovedtyngden av tegneserier som døgnfluer som plasseres sammen med Se & Hør på Rimi.

Tross dette, er det vi finner vi en mangfoldig og sammensatt mengde tegneserier. På norsk har vi heldigvis et uttrykk som er mer illustrerende enn det engelske "comics". For tegneserier er ikke noe annet enn en serie av tegninger som til sammen utgjør en fortelling, enten den er morsom eller ikke.

Vi kan litt enkelt dele tegneserier i ulike sjangere.

1. Vittighetsstriper i avisen (Pondus, Knøttene, Tommy & Tigern, Nemi, Kollektivet), enten dette er dagsstriper eller større søndagssider

2. Spenningsstriper (Fantomet, Prins Valiant, Terry & the Pirates, Tarzan)

3. Bladserier (Donald, Witch, Predikanten)

4. Album (Asterix, Corto Maltese)

5. Grafiske romaner (Neil Gaiman og andre)

Damaris kommer tilbake til en gjennomgang av disse og andre typer serier.

Spørsmål til ettertanke

1. Hvilke typer tegneserier leser du – og hvor ofte?

2. Hvorfor leser du ikke andre tegneserier?

3. Les et seriealbum (for eksempel Pondus, Nemi, Kollektivet eller Sandman)

a. Hvem er hovedpersonene og hva satser de på i livet sitt?
b. Er det en sammenheng mellom hva som skjer med dem og de idealer de har?
c. Hvor ofte og hvordan er religion omtalt (positivt, negativt, som humoristisk kulisse, som eksistensielt alvor?)?
d. Hvor ofte og hvordan er kristne beskrevet?

4. Hva synes du om fortellerstil? Utfyller bilde og tekst hverandre, eller sier de bare det samme med andre former?

5. Hvilke temaer går oftest igjen (kjærlighet, sex, fyll, familie, politikk, religion, annet)?

6. Hva lengter personene etter? Hva er livsdrømmene deres?