Skal du selge noe, skader det ikke med et godt tilbud. Gule priser er ikke unormalt en gang i måneden, men fallbys varer over en lav sko hver uke kan det være tegn på panikk.

Noen ganger får vi også en snikende mistanke når vi ser hvordan enkelte forsøker å selge Jesus. Man griper seg i å tenke at det er like før konkurs og skifteretten. Vi inviteres til ”sport, lek og Jesus”, for ikke å si ”ei lang helg med pudder og Jesus”, for å hente fraser fra kristne nettsteder. Spørsmålene melder seg: Må vi ut med budskapet for enhver pris? Serverer vi løsninger mer tilpasset samfunnet rundt oss enn det  vi egentlig vil formidle?

Opplever man noe som viktig, kan det fort gi seg sterke utslag i hvordan vi opptrer. Og det er ingen tvil om at kristne kan bli ivrige når de skal invitere på møter eller fortelle om Jesus. Men det er nok langt flere som blir litt sjenerte og synes det er godt å gjemme seg bak kjekke fraser på plakater og nettsider.
Og enten vi liker det eller ikke finner vi da fort en Jesus som gir ”gode følelser”. Er vi med i KRIK inviterer vi til sport, lek og Jesus. Besøker vi Sjømannskirken får vi Jesus og jordbærsyltetøy. Er vi i Molde får vi fort jazz og Jesus, særlig på sensommeren. Er jeg narkoman kan jeg høre at Jesus er den beste rusen. Men jeg har heldigvis til gode å se at realistgruppa i TKSL hevde at Jesus er den beste formelen.

Selvsagt handler dette mye om kommunikasjon. Hva i all verden skal vi si for virkelig å nå frem til andre, slik at de kan få et møte med Jesus? Og hvis nåden faktisk er gratis, er det da mulig å selge Jesus for billig?

Dessverre kan vi nok det. For dette blir fort for banalt og virker mot sin hensikt, kanskje særlig for litt følsomme eller tenkende mennesker. Snakker vi ofte nok som om det å bli kristen er å bli "kompis med Jesus”, er det vanskelig å unngå opplevelsen av trivialisering og panikkutspill. Det er ikke sikkert vi når flere ved å legge oss på VG- eller Dagbladet-stilen, selv om det er forfriskende med avvekslinger fra bedehus og andaktsspråk.
For dette handler om å vise hvorfor noen i det hele tatt trenger å bry seg om Jesus. Er det bare for å ha en ”usynlig venn”, en ”som du kan snakke med hele tiden” og til og med ”kan gi deg feel-good-følelsen”? For ikke å si ”råd og vink gjennom livet”?

Det er ingen grynn til å legge sterke dempere på iver og spontane invitasjoner. For det er ikke lett å formulere seg slitesterkt uten å havne på museum. Fristelsen er stor til å opptre kvikt, kjekt og tabloid. Da kan vi oppleve velmente forsøk som med Jesuswear, med det slående slagordet ”Wear Jesuswear – everywhere”. For her snakker vi rett og slett om evangeliserende kvalitetsklær, må vite.

Noen ganger blir dette som i sketsjen om MacJesus. Vi lever i en tid der vi tilbyr over disk den Jesus som selger, med eller uten lyn og torden, bergpreken eller bekjennelse. Vi ser samme tendens når de mest ivrige folkekirketilhengerne synes å hevde at det holder å være døpt. For vi kan da ikke måle folks tro. Det er flott at alle som står i kirkens medlemsregister har stemmerett ved valg på menighetsråd, men det smaker nok litt mye av gule priser hvis det tas til inntekt for at man tror på Jesus.

Vi aner det samme når kristne tolker film. Enhver skikkelse som lider, er utstøtt, eller dør slik at andre kan reddes, blir straks ”filmens Kristus-figur”, fra Eric i ”Ett hål i mitt hjärta” til ET i ET. Og selv om det kan være gode poenger i mye av dette, blir det fort noe krampaktig når kristne skal ta filmfigurer til inntekt for sin tro på Jesus. Vi mister troverdigheten hvis vi på den ene siden overtolker filmer og på den andre siden undertolker Jesus. Det hele blir rett og slett for lettvint, og mange føler at de blir lurt med på noe som egentlig er – eller burde være – helt annerledes.

Det hadde derfor vært spennende virkelig å formidle den Jesus som vi møter i Bibelen. Jeg har til gode å se en film som virkelig er om ham, for ikke å si en møteplakat. For vi snakker ikke utelukkende om en lidende eller barmhjertig, mirakuløs eller markedstilpasset figur. Jesus er både ekte menneske og et besøk av en som overskrider alle grenser. Han er rett og slett helt annerledes, en som sprenger alle rammer for kjærlighet, for ikke å si for det kjekke og kjappe, det tabloide og taletrengte. Arbeider vi med å finne gode formuleringer om et møte med universets skaper og opprettholder – som ønsker fellesskap med meg og deg - kan det være vi skaper en sensasjon som selger.

Bjørn Are Davidsen er sivilingeniør, arbeider med innovasjonsledelse i Telenor og er redaktør av Kulturvinduet