”Meningen ligger ikke i teksten, men i mottakeren”, hører vi ofte i vår tid. Teksten som bærer av objektiv mening har dårlige kår, enten det gjelder en bibeltekst, andre historiske tekster eller hvilken som helst samtidstekst. Men når det faktum at ingen tolker helt likt, ender i holdningen at enhver kan tolke helt fritt, havner en i relativisme. Selvsagt vil mange la være å trekke linjen helt ut, men respekten for teksten er ofte borte.

Dette utfordrer på ulike plan, ikke minst i formidling av kristen tro. Skal denne formidlingen være autentisk og relevant, kreves det en grunnleggende respekt både for Bibelens og samtidens tekster, for dermed å kunne lytte bevisst til budskapene. Nettopp dette er grunnholdningen i ”Damaris-tilnærmingen”.

Bibelens og samtidens tekster
Ut fra en grunnleggende respekt for Bibelen som Guds Ord, oppfordrer vi til studier av Bibelens helhetlige innhold og budskap. I respekt for samtidskulturen som uttrykk også for menneskers søken etter svar på grunnleggende spørsmål, oppfordrer vi til studier av aktuelle kulturelle uttrykk og underliggende livssyn. Som kristne er vi så kalt til å lytte både til Bibelens og samtidens tekster, om enn på ulike måter. Bibelens unike autoritet gir den nemlig fortrinn fremfor andre tekster.

Å lytte til Bibelens tekster, betyr at vi søker å identifisere et helhetlig bibelsk livssynsperspektiv, i respekt for de enkelte tekstenes sjanger og funksjon. Et slikt perspektiv kan uttrykkes med nøkkelordene skapt av Gud, syndet mot Gud, elsket av Gud og i håp til Gud.

Å lytte til samtidens tekster, betyr at vi søker å identifisere de underliggende livssynsbudskapene, i respekt for fortellingenes form, sjanger og funksjon. Ingen budskap er nøytrale, men bærer med seg spor av verdier og livssyn. Skal en kunne verdsette tekstene, er det imidlertid avgjørende å møte dem både på det estetiske, etiske og livssynsmessige nivået.

Dobbel lytting innebærer så at vi søker å bygge bro mellom Bibelens og samtidens tekster, og slik viser Bibelens relevans for vår tid. Det er her avgjørende å identifisere både tilknytningspunkt og spenningspunkt i forhold til klassisk kristen tro.

Film som sentral samtidstekst
Filmmediet står i en særstilling blant samtidens tekster, både i popularitet og påvirkningskraft. Som visuelt medium treffer det oss ”direkt i känslan, utan att mellanlanda i intellektet”, som  Ingmar Bergman uttrykte det. Filmfortellingen skaper følelsesmessig reaksjon uten å nødvendigvis gi tankemessig refleksjon. Når det så nettopp er i filmene at de store spørsmålene ofte både stilles og besvares - direkte og indirekte - ser en viktigheten av å rette fokus mot aktuelle og sentrale filmer. Mange av dem er tidstypiske og speiler trender, tidsånd og livsfølelse i samtiden, mens andre er trendsettende i det de i særlig grad preger meninger, følelser og handlinger.

Noen filmer viser viktige sider ved menneskelivet, både i møte med hverdagsutfordringer, etiske dilemmaer og eksistensielle spørsmål. Ofte vil beskrivelsen være troverdig, mens svarene er på kollisjonskurs med det kristne livssynet.

Andre filmer synliggjør temaer i kristen tro, som bønn, synd og nåde, enten vinklingen stemmer overens med – eller står i motsetning til – klassisk kristen tro. Svært ofte finner en her typiske misforståelser, ikke minst knyttet til spørsmål om Bibelens troverdighet eller hvem Jesus er. Kreative og autentiske eksempler på formidling av sentrale temaer i kristen tro finnes imidlertid også.

Videre aktualiseres spørsmål om det overnaturlige og det åndelige i mange filmer. Oftest formidles ikke-kristne trosforestillinger. Det finnes imidlertid også gode eksempler på filmer som illustrerer en personlig Guds egenskaper og handlinger, både fra fantasy-sjangeren og i filmfortellinger som kombinerer realisme med ”overnaturlige” element.

Med Paulus som forbilde
På samme måte som Paulus lyttet til samtidens fortellinger og fant tilknytingspunkt og spenningspunkt i forhold til kristen tro, er vi kalt til å lytte dobbelt – og med respekt - til Bibelens og samtidens tekster.

Blant typiske tilknytningspunkter finner vi en lengsel etter tilhørighet og mening, opplevelse av fremmedgjøring, bevissthet om livets forgjengelighet samt en åndelig søken. Viktige spenningspunkt er bl.a. synkretisme, relativisme, individualisme, hedonisme (nytelsessyke) og materialisme. Midt inn i denne samtiden er vi kalt til å formidle Bibelens tekster som sanne og aktuelle.  

Lars Dahle
© Lars Dahle / Damaris Norge

Denne artikkelen ble først publisert under ”Kulturblikket” i DagenMagazinet, 24.3.2009.