Det er 200 år siden Charles Darwins fødsel. NRK har sendt flere program der evolusjonsteoretikeren, forfatteren og ateisten Richard Dawkins skulle presentere den berømte naturforskerens liv og lære. Det ble i stedet glødende innlegg for ateisme. Dawkins misjon har vært å overbevise seerne om at troen på Gud både er unødvendig og uønskelig. Han hevder at unge i dag blir ”hjernevasket” til å tvile på evolusjonslæren, og blir ledet til å tro på en utdatert myte om en skapende Gud. Seerne er blitt presentert for en tirade av ateistiske påstander, kommentarer og tendensiøse vinklinger gjennom programmene. At en Oxford-professor bruker sin kunnskap om evolusjon til å overbevise ungdomsskoleelever om å droppe sin gudstro må vel også kalles rått parti. For ikke å si et mentalt overgrep. Hvorfor kunne ikke professoren heller bryne seg på noen i sin egen liga? Det er nok av intellektuelle som er uenig med ham i at evolusjon kan være en totalforklaring på eksistensen.

Richard Dawkins avslører en stor personlig harme mot gudstro. Hvor det kommer fra er ikke lett å si. Han bygger ofte opp en stråmann av en meningsmotstander som han så går systematisk løs på. Av og til går han så langt at selv enkelte av hans ateistiske meningsfeller synes det blir
pinlig.

Filosofen og teologen William Lane Craig er en av flere som har gått i rette med Dawkins i sin bok ”Reasonable Faith”. Han refererer essensen i Dawkins’ resonnement slik: I møte med naturens kompleksitet føler mennesket behov for en forklaring. Den mest overbevisende forklaringen er darwinistisk evolusjon. Påstanden om en Skaper leder ikke til noe svar, men bare til et nytt spørsmål: Hvem skapte Skaperen? (Craig, s.170-173) Craig har to argumenter mot dette resonnementet: For det første er det ikke noen motsetning mellom evolusjon og skapelse, dette er et oppkonstruert og falskt dilemma. For det andre er det ulogisk å kreve at man skal ha en forklaring på forklaringen. Hvis for eksempel en arkeolog finner en pilespiss og et økseblad i bakken vil hun konkludere med at noen har laget det. Det er overveldende mer sannsynlig at noen har laget det enn at det er blitt formet tilfeldig. Hun trenger altså ikke å bevise hvem som har laget det for å få støtte for en slik antagelse. Slik er det også med forklaringen på tilblivelsen av vårt ufattelig avanserte univers.

Dawkins fremstiller sine fakta svært selektivt. På et av innslagene besøker han et stort institutt for forskning på det menneskelige DNA. Her vandrer han omkring med en av forskerne og uttrykker begeistring over at genforskningen endelig har dokumentert Darwins teorier – mennesket er slett
ikke skapt av noen Gud, men blitt til gjennom evolusjon! Men hva bygger han en slik konklusjon på? Kan man fremføre evolusjon som bevis på at Gud ikke har skapt universet? Ironien i situasjonen er dessuten at den vitenskapelige lederen for det prestisjetunge Human Genom Project, den internasjonalt anerkjente genforskeren Dr. Francis S. Collins, selv er en kristen. Han har engasjert seg sterkt i forsvaret av kristen tro, blant annet gjennom boken ”The Language of God”. En sommerdag i 2006 stod han frem i verdenspressen med USA’s president Bill Clinton for å erklære at kartleggingen av det menneskelige DNA endelig var fullført. Fra talerstolen lød det: ”Vi lærer det språket Gud brukte for å skape liv. Og vi blir stående enda mer i ærefrykt over å oppdage kompleksiteten og skjønnheten i dette underet som er Guds helligste gave.” (Collins 2006:2, oversatt) Når lederen for prosjektet kunne takke Gud for DNA-språket, hvordan kunne Dawkins få det til at DNA-forskningen beviste Guds ikke-eksistens?

Hva er Dawkins’ virkelighetsforståelse? Til syvende og sist er det ingen plan, ingen hensikt, ikke noe ondt og godt, ingen ting annet enn blinde prosesser uten noen mening. Vi er biologiske maskiner som produserer DNA. (R. Dawkins: ”River out of Eden”, s.213) Verden er et kaldt, nådeløst og åndløst sted der ingen annen mening eksisterer enn kun det å overleve og å formere seg. Kjærlighet, skjønnhet, rettferdighet, glede og moral er illusjoner i menneskets hjerne. Gud bevare oss alle om han skulle ha rett!

Børge Bentsen
© Børge Bentsen / Damaris Norge

Børge Bentsen jobber som daglig leder, i tillegg til at han er student på Kommunikasjons- og Livssynstudiet på Mediehøgskolen Gimlekollen. 

 Denne kommentaren stod først på trykk i Vårt Land, torsdag 12.2.2008.