Mange medieselskaper er i ferd med å bli store og lønnsomme pengemaskiner. Det kan innimellom virke som om medier flest har få skrupler for å få pengene til å trille inn.

På en mediekonferanse for et par år siden uttalte kanalsjefene for to av Norges kommersielle kanaler at de var villige til å gå veldig langt i kampen om seerne. Færre seere truer pengene.

Ikke bare penger

Mobiloperatørene Verizon Wireless og Cingular i USA gjør imidlertid noe oppsiktsvekkende. De ønsker at porno ikke skal kunne lastes ned på selskapenes mobiltelefoner. Brukere vil heller ikke kunne laste ned vitser med tvilsomt språk eller musikkvideoer som positivt omtaler alkohol, tobakk eller dop. Dette til tross for at de da lukker seg ute fra et marked som er spådd en fremtidig verdi på rundt 15 milliarder kroner på verdensbasis. "Vi tilbyr ikke visse typer innhold fordi det på grunn av vår posisjon i markedet ville vært uansvarlig," sier talsperson Jeffrey Nelson i Verizon til nettstedet Light Reading.

Dette er et overraskende valg i vår kommersielle mediehverdag. For selv om de fleste medier nok oppfatter seg selv som uavhengige og upartiske samfunnsinteressenter, er de i realiteten kanskje mer styrt av hensynet til bunnlinjen. De siste tiårene har mediene gått i retning av å bli rene kommersielle bedrifter med et sett kommersielle virkemidler for å øke salgbarhet og inntjening. Fristillingen og kommersialiseringen har ført til en økt konkurranse mellom mediene og om publikum: De trenger annonsører, reklameinntekter og salg for å overleve som aktører. Det er et faktum.

Må selge

"Vi er ofte blitt sammenliknet med VG. Og den sammenlikningen er vi helt bekvem med. Målet vårt er alltid å nå flest mulig og ikke bli smale. Alle kommersielle aktører produserer stoff for å ”selge”,"sa nyhetsredaktør Kjell Øvre Helland i TV 2 under et intervju med Familie & Medier. TV3 sendte for rundt et år siden et program med pornografisk innhold. I etterkant kom det sterke reaksjoner og kanalen ville vokte seg vel for å gjøre det samme igjen. Men frykten var i hovedsak at annonsørene skulle flykte.

Samtidig uttrykker flere forskere bekymring over idealiseringen og normaliseringen av pornografi og hvilke konsekvenser økt pornofiksering kan gi. Aviser fortalte for en tid tilbake at flere unge synes det er helt greit å kle seg nakne mot betaling. Tidligere har det vært saker om tenåringer som har lagt ut nakenbilder av seg selv på nettet for oppmerksomhet. Pornoindustrien ruller over oss med store penger og den er i ferd med å dra med seg mange barn og unge i dragsuget.

Retningen mot noe større

Noen hevder at mediene i dag ikke først og fremst leter etter sannheten, men er på jakt etter suksess og det som selger. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har uttalt at han mener mediefolk må ha noe høyere å tro på enn budsjettet i årsregnskapet. Hvis penger og tall og annonsører blir det som styrer retningen mediene skal gå i, må det nødvendigvis skje noe med innholdet.

Kommersielle medier tar tak i mange av drømmene og lengslene som mennesker bærer på. En av disse drømmene er ”drømmen om det perfekte.” Blader, musikkvideoer, serier og motebransjen formidler et bilde av skapte og retusjerte idealer. Bak står en skjult industri, der supermodellene må være så tynne fordi moteskaperne vil spare stoff og penger. Hva er egentlig et menneske verdt, skapt i medienes bilde? Ingen budskap er verdinøytrale, heller ikke mediebudskap. 

Påvirker syn på verden

Det er stor uenighet i spørsmål om medienes påvirkning på publikum. Men de fleste forskere og folk flest erkjenner den sentrale rolle mediene spiller for barn og unges syn på verden, på seg selv og på andre. Vi ser i vårt arbeid at mange ungdommer sliter med dårlig selvbilde, blant annet ut fra møte med de kommersielle mediene.

Vi vil oppfordre mediene til å sette klare grenser midt i alt det kommersielle. Hvor langt er man villig til å gå for kroner og øre? Det er viktig å ta diskusjonen før pengene blir så store at de tar over kontrollen og ruller over både moral og omtanke for barn og unge. Går det an å ta et moralsk valg ut fra andre ting enn at pengesekken er truet? Eksempelet fra USA viser faktisk dette. Å være moralsk har ikke akkurat vært en honnørbetegnelse. Men uten en klar moral og uten noe å feste menneskeverdet i, blir det kun et spørsmål om hvor lønnsomme vi er. Det er en farlig utvikling.

Kristine Øyvang er redaksjonssekretær for Kulturvinduet og prosjektleder i Familie & Medier