 |
Nytt i Kulturvinduet |
 |
|
|
|
|
Scrubs
|
Av Anne Solfrid Brennhovd
|
|
Tittel
|
Scrubs
|
|
Genre
|
Situasjonskomedie/drama
|
|
Med
|
Zach Braff, Sarah Chalke, Donald Faison, John C McGinley, Judy Reyes, Ken Jenkins, Neil Flynn. Fra sesong 9: Donald Faison, John C McGinley, Eliza Coupe, Michael Mosley, Dave Franco, Kerry Bisché
|
|
Land
|
USA
|
|
Sendes på
|
TV2
|
Selv i en humorserie med utradisjonelle virkemidler er det mulig å ta livet på alvor.
Scrubs
(TV2) har hentet navnet sitt fra de grønne klærne medisinsk personell bruker ved operasjoner. I tillegg er det et slanguttrykk for en person av lavere rang, og henviser til hovedpersonene som begynner serien som turnusleger. Serien er ved første øyekast
en sykehusserie med kule mennesker, kjappe og tidsrelevante replikkvekslinger og - som seg hør og bør i en serie med leger og sykepleiere -: kjærlighetshistorier. Dermed kan jo Scrubs minne om mange andre sykehusserier vi har sett de siste årene. Men der for eksempel
Grey’s Anatomy (TV2) er en smule dyster, filosofisk og problemorientert, og
House MD (NRK) er småsprø, grinebitersk og innimellom hjerteskjærende i effektbruken, skiller
Scrubs seg ut.
Serien er en situasjonskomedie, tempoet er høyere, og refleksjonene ligger gjemt bak en særegen fortellermetode og uventede virkemidler. Alle de tre nevnte seriene har vennskapsrelasjoner som sentrale handlingselementer (ikke minst i
House, der House selv gjør et stort poeng av å ikke ha venner). Spenningene som oppstår i legehierarkiet er drivende for handlingen i alle tre. Men
Scrubs er, vel, enda sprøere. Slapstickhumor, kjappe replikkvekslinger og karikerte personligheter dreier serien mer over på humor og bort fra drama.
Scrubs
har dermed valgt en helt annen innfallsvinkel til sykehusmotivet. Å kombinere lidelse og humor kan oppleves vanskelig, men denne serien klarer balansegangen. I korridorene på sykehuset Sacred Heart, der handlingen foregår, heter det at ingenting er så hellig som det burde være. Alt her er gjenstand for satire: hypokondere, kjærlighet, kreft, hva som helst. Men seriens skribenter vet at slik oppførsel også får konsekvenser, og de viser tydelig hva utfallet blir. Dermed ligger det ofte en tydelig moral til grunn for historiene som fortelles. Det ser vi også hos karakterene, som i løpet av sesongene har gått fra å være relativt endimensjonale til å bli mer helstøpte – også når det gjelder tro og livssyn.
I den aller første sesongen møter vi de nye turnuslegene J.D. og Turk. De to har vært bestekompiser i
.jpg) flere år, og setter hverandre svært høyt. Hovedpersonen J.D. sier en gang til sin kjære Elliot at han sliter litt med å finne ord for kjærligheten han føler, men at det best kan beskrives ved at han elsker henne høyere enn Turk. For Elliot er det dermed klinkende klart akkurat hvor mye det er.
I tillegg til J.D., Turk og Elliot, som også er turnuslege, blir vi introdusert for sykepleieren Carla, overlegen Perry Cox som har ansvaret for turnuslegene, avdelingsoverlegen Bob Kelso og vaktmesteren som forblir navnløs til siste episode. Perry Cox er permanent spydig mot sine undersåtter, og er i sær ute etter J.D. Samtidig er det helt klart at han har et godt hjerte, og han står virkelig opp for sine ansatte og for pasientene. Dermed er han alltid i konflikt med avdelingsoverlegen Kelso, som utelukkede ser sykehusdriften som business. Kelso og Cox er i konstant krig, men det er Kelso som har turnuslegene på sin side.
Til tross for de karikerte personlighetene, er det stor grad av gjenkjennelse her, og det kommer frem at hver enkelt har en grunn for sine tanker om livet. Perry Cox er ateist, Turk er katolikk. Elliot er mer svevende, men gir innimellom uttrykk for at hun ikke ser menneskene som mer enn celler og vev. Fra seriens begynnelse ser hun på de syke som en utfordring hun må løse, slik som i lærebøkene. Men i møte med kollegene endrer hun sitt syn på mennesket, noe som får konsekvenser for vennskapet med J.D.
Ikke minst er det spennende å se episoden "My Personal Jesus", fra den første sesongen. Musikk er sentralt i Scrubs, og episodens tittel er hentet fra en Depeche Mode-sang, "Personal Jesus". Episoden begynner med en hendelse som Turk mener må være et mirakel fra Gud, og han erklærer at troen på
 Gud gjør ham til den han er. J.D. og Carla gjør åpenlyst narr av ham. Carla forteller at hun en gang leste slutten av Bibelen. Det ødela alt, så hun gadd aldri å lese hele saken.
Så går Turk på en knalltøff julaftenvakt, og får en virkelig knekk i tilliten til Gud når han ser så mange som han mener Gud ignorerer. Mens han sitter på taket og reflekterer over troen sin, får han en innskytelse som til slutt redder en av Elliots pasienter. Da er det ikke lenger lett for J.D. å gjøre narr av Turk og troen hans, og opplevelsene de hadde denne kvelden former dem som karakterer i resten av serien.
Det er interessant å se at skribentene ikke er redde for å skape en relativt menneskelig hovedperson. J.D. er ikke redd for å innrømme at han kan sjokkerende lite om verden rundt, særlig om politikk og geografi. Han får stadig problemer med at han er usikker på seg selv, og han behøver stadig bekreftelse fra omgivelsene.
Etter sesong åtte var ferdig sendt på vårparten i USA var det lenge uklart om det ville komme flere episoder fra Sacred Heart sykehus. Men i desember 2009 begynte endelig sesong ni, om enn med store endringer. De eneste som fortsetter av hovedbesetningen er Turk og Dr. Cox. Sammen med J.D., som jevnlig kommer innom, har de blitt professorer ved et medisinsk fakultet. De nye hovedpersonene er medisinstudentene deres. J.D. har fått en sønn, og flytter for å komme nærmere ham. Elliot og J.D. har endelig bestemt seg - de har inngått ekteskap, og venter et barn sammen. Flere av de andre sentrale karakterene har det også skjedd mye med mellom sesongene.
Også i kjappe situasjonskomedier som
Scrubs finner vi spor av menneskets særpreg som skap i Guds bilde med ansvar og moral. Noen av episodene, slik som "My Personal Jesus", tar likefrem for seg samtaler om verdier, livssyn og tro. Men som en undertone i handlingen ligger det hele tiden hentydninger til hva karakterene tenker om livets viktige spørsmål. Fremfor alt gir gjengen i
Scrubs oss et godt eksempel på hvor viktig det er at vi tar vare på hverandre. Vennskapet, kjærligheten og respekten de har for hverandre holder dem oppe når livet blir vanskelig.
Artikkelen har også stått i Dagen Magazinet 11.01.10
|
(11.01.2010)
|
|
|