 |
Nytt i Kulturvinduet |
 |
|
|
|
|
Sannhet og modifikasjoner
|
Av Eivind Algrøy
|
|
Tittel
|
In the Loop
|
|
Genre
|
Komedie
|
|
Med
|
Peter Capaldi, Tom Hollander, Gina McKee, James Gandolfini, Chris Addison, Anna Chlumsky, Enzo Cilenti, Paul Higgins, Mimi Kennedy, Alex Macqueen, Johnny Pemberton, Olivia Poulet, David Rasche
|
|
Regi
|
Armando Iannucci
|
|
År
|
2009
|
|
Land
|
Storbritannia
|
|
Manus
|
Jesse Armstrong, Simon Blackwell, Armando Iannucci, Tony Roche
|
|
Lengde
|
1 t 46 min
|
|
Aldersgrense
|
Tillatt for alle
|
|
Distributør
|
Tour de Force
|
Styres politikken av mennesker med et løst forhold til sannheten? Det ser ut til å være en sentral påstand i
In the Loop
.
In the Loop er filmversjonen av den prisbelønte britiske satire-serien
The Thick of it, som handler om det politiske liv i Storbritannia. Det er tv-regissør Armando Lannuccis første film, og det er tydelig at han har klart overgangen med stil. Filmnettstedet Rotten Tomatoes viser at hele 95 prosent av filmanmeldere har gitt positive kritikker, noe som er sjeldent høyt.
I denne sarkastiske komedien følger vi flere av hovedaktørene i en politisk drakamp om en mulig invasjon av et land i Midtøsten. I et sterkt karikert miljø av politikere, pr-rådgivere og pressefolk ser vi hvordan invasjonen presses fram uavhengig av motargumenter, etikk, sannhet og annet som måtte stå i veien. Hentydningene til den amerikansk-ledede invasjonen av Irak, er utilslørte. Samfunnskritikken bærer Lannucci med seg fra
The Thick of It, der virkelige hendelser fra Storbritannias politiske liv portretteres og karikeres med stikkende britisk sarkasme.
Filmen åpnes med at den usikre og språklig klønete ministeren Simon Foster (Tom Hollander) gir noen tvetydige uttalelser til pressen i forbi
 ndelse med en debatt om en eventuell invasjon. Vi følger Foster der han brukes av begge sider for vekselvis å forsvare en invasjon og å forhindre den. Han framstilles som en ekstremt enkel person uten evne til å uttrykke seg eller stå for sine meninger, og han blir et lett bytte for manipulerende pr-rådgivere og sine sine mer kyniske amerikanske politikerkolleger som er på besøk for å samle støtte til en invasjon.
Filmatisk særpreges
In the Loop av håndholdte kameraer, samspill mellom flere hovedpersoner og kjapp replikkveksling. Det røffe, uhøvlede språket understreker maktkampen som foregår i politikkens korridorer. Den som har språket i sin makt, har i følge filmen dermed også makt til å endre på alt, til og med sannheten. Som den slagkraftige pr-rådgiveren Malcolm Tucker (Peter Capaldi) utbryter til sin læregutt: ”Det spiller ingen rolle om det skjedde eller ikke. Det er sant!” Et annet eksempel er Tuckers utrop til pressen i etterkant av Fosters uttalelser: ”Nei, han sa ikke det! Dere hørte det kanskje, men han sa det ikke!”
Det blir tydelig at Tucker ser på sannheten som et tøyelig begrep, og vi ser hvordan han ved sin ekstreme framtoning får alle til å danse etter sin fløyte. Det eneste unntaket er den amerikanske byråkratitoppen Linton Barwick, som på et tidspunkt setter ham fast ved hjelp av han
 s egne metoder. Dette løser imidlertid Malcolm ved å dra en ny bløff.
Det er interessant når fiksjon får kommentere virkeligheten på en så sterk og direkte måte. Enkelte kritikere har innvendt at det er dårlig timing å lansere en så Bush-kritisk film etter at Obama har inntatt Det hvite hus. Men
In the Loop er likevel svært aktuell, blant annet fordi den viser at språket kan brukes til å overbevise om usannheter så vel som sannheter.
I opphetede situasjoner kan mange av oss oppleve at en løgn blir veldig nærliggende. Når vi argumenterer for en hjertesak kan nøyaktighetsnivået og detaljene bli mindre viktige enn å vinne diskusjonen. I etterkant er det jo uansett ikke lett å si hvem som sa hva, nøyaktig hva som ble sagt, og ikke minst hva som egentlig var meningen.
Selv om de fleste vil reagere på den ekstreme behandlingen sannhetsbegrepet får i
In the Loop, er det sentrale etiske spørsmål som reises. Er vi opptatt av å snakke sant, eller går vi på kompromiss
 med sannheten for å oppnå våre mål? Pynter vi på sannheten dersom vi får en mulighet, eller velger vi å si det som det er, uavhengig av konsekvensene? Tar vi for lett på ordene våre?
Tal sannhet, enhver med sin neste, er oppfordringen fra Sakarja, og avvisning av løgn går som en rød tråd gjennom hele Bibelen. Dette står i sterk kontrast til den kulturen vi møter i
In the Loop, og som vi kan finne igjen mange andre steder i vår samtid. Bibelens vekt på å snakke sant er tett knyttet til tanken om at alt en dag skal komme fram i lyset. Derfor vil sannferdighet lønne seg , selv om løgnen kan gi kortsiktige fordeler.
Det klare og kategoriske standpunktet mot løgn og usannhet som finnes i Bibelen kan være en god hjelp når vi står på valg mellom å fortelle sannheten, eller å skjule den. Det er også viktig når en blir konfrontert med egen løgn, og må motstå fristelsen for å dekke over det som er gjort med nok en usannhet.
Måtte vår holdning til sannhet være i tråd med ordet i Salme 51 :
Se, du vil ha sannhet i menneskets indre, så lær meg visdom i hjertets dyp!
Artikkelen har også stått på trykk i Dagen Magazinets Kulturblikk 14.12.09
|
(15.12.2009)
|
|
|